Prosjektet fokusere på jernbanebygging mellom Mo i Rana og Drag i Tysfjord under andre verdenskrig, fangeleirene og de sovjetiske fangene som arbeidet med å bygge jernbanen. Det er et samarbeidet mellom det russiske Likhachev-instituttet, Riksantikvaren, Nordland fylkeskommune, Narviksenteret, Helgelandmuseet, Nordlandsmuseet, Nord Universitetet og UiT.

Innledning

Russland og Norge kan se tilbake på over 20 års samarbeid om kulturminnevern. Allerede i 1988 innledet daværende Sovjetunionen og Norge et formalisert samarbeid om miljøvern i nordområdene, og i 1995 ble kulturminnevern integrert i dette. Gjennom årene har Riksantikvaren deltatt i en rekke prosjekter med russiske samarbeidspartnere, og spesielt med Likhatsjev nasjonale forskningsinstitutt for natur- og kulturminne.

Ved inngangen av 2016 startet en ny treårsperiode for Arbeidsprogram for det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Under denne programperioden skal de ovennevnte samarbeidspartnerne fokusere på de sovjetiske soldatenes fangenskap og tvangsarbeid under utbyggingen av Polarjernbanen under andre verdenskrig.  

1: Historisk bakgrunn og prosjektets hovedfokus       

Fra april 1943 til mai 1945 ledet Organisation Todt (OT) byggingen av Nordlandsbanen (Mo i Rana-Fauske) i samarbeid med Norges statsbaner (NSB) og Polarbanen (Fauske-Drag). Nazistenes mål var å hindre en alliert invasjon fra England ved å forsterke forsvarsevnen langs norskekysten gjennom å bygge veier og jernbane, og ikke minst en jernbane som kunne gi adgang til Sovjetunionen gjennom Nord-Norge, og med det forene Europa. For å realisere dette, ble det etablert i alt 55 fangeleirer fra tettstedet Mo i Rana til bygda Drag. Leirene var fordelt på de seks kommunene Rana (14 fangeleirer), Saltdal (17), Fauske (2), Sørfold (16), Hamarøy (5) og Tysfjord (1). I leirene befant det seg tilsammen 26 000 krigsfanger, hvorav 1800 var polske og jugoslaviske, mens resten var fra Sovjetunionen. Det harde tvangsarbeidet gjorde at over 2000 av fangene døde, av dem var flesteparten sovjetiske.

Prosjektets hovedfokus vil først og fremst være rettet mot årene mellom 1943 og 1945, som var da jernbaneutbyggingen fant sted, vil det være rettet mot det norske samfunnets håndtering av fangeleirene, gravstedene og minnestedene i etterkrigsårene, i første omgang fram til 1951 og den norske regjeringens gjennomføring av «Operasjon Asfalt».

Hva gjelder prosjektets geografiske avgrensning, vil det først og fremst omfatte leirene som var langs strekningen mellom Mo i Rana til Drag i Tysfjord, med fokus på leirene som holdt fangene som arbeidet direkte med jernbaneutbyggingen. I to leirer i Mo i Rana og Fauske var det også ca 50 sovjetiske sivile tvangsarbeidere, både kvinner og menn, som arbeidet under Organisation Todt. Fordi disse ble holdt adskilt fra krigsfangene og arbeidet ikke direkte på jernbanen, og vil de ikke bli tatt i betraktning i denne fasen av prosjektet.

Det tematiske fokuset vil være rettet mot fangeleirene og de sovjetiske fangene som arbeidet med å bygge jernbanen. Slik vil deres lidelseshistorie bli belyst, parallelt med erkjennelsen av at de sto for den tunge byggingen av tekniske installasjoner, og dermed til å utvikle en sårt trengt infrastruktur i landsdelen. Prosjektet skal videre fokusere på hva som skjedde med de falne soldatene, hvor de ble gravlagt og hvordan deres minne er blitt ivaretatt gjennom etterkrigsårene og fram til i dag.  Den norske stats håndtering og forvaltning av fangeleirene, gravstedene og minnesmerkene etter krigens slutt vil derfor utgjøre en viktig del av det tematiske fokuset.

2: Mål og målgrupper

Gjennom å belyse ovennevnte temaer, har Likhatsjevs forskningsinstitutt for natur- og kulturminne og Riksantikvaren som mål å:

Mål 1: Styrke og videreføre et faglig samarbeid mellom Norge og Russland på feltet.

Mål 2: Sikre kunnskap om sporene, som fangeleirer, gravsteder og minnesmerker, etter de sovjetiske krigsfangene som var med på å bygge Nordlandsbanen og Polarbanen under 2. verdenskrig.

Mål 3: Synliggjøre og formidle denne historien.

Mål 4: Hedre de sovjetiske krigsfangenes minne.

Målgruppene vil være mange, da temaet utgjør en viktig del av historien både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fra russisk side, vil etterkommere eller slektninger av de sovjetiske soldatene være en særs viktig målgruppe, spesielt med tanke på hedringen av krigsfangenes minne. Fra norsk side, vil det være viktig å nå lokalbefolkningen i regionen, da fangeleirenes historie har vært en del av deres nære historie de siste 70 årene. Felles for Russland og Norge, vil det likevel være essensielt å nå elever og studenter fra skoler og universiteter i begge land, spesielt med mål om å føre kunnskapen og erkjennelsen om denne historien videre. Av sistnevnte årsak, vil det også være et vesentlig mål å nå så mange turister som mulig.